Pistacchio

C`é una nota catena di supermercati, dove vivo, che ha scelto come slogan "det enkleste er ofte det beste", una frase che celebra la semplicità. A volte non serve seguire traiettorie complesse per arrivare dove ci si era prefissati, non servono armonie complesse, controtempi impossibili per creare una melodia capace di comunicare direttamente alla parte più nascosta di noi stessi.

La mia vita é sempre stata scandita dalla musica. La musica mi ha fatto superare tutti i momenti più difficili, accogliendomi come una cara amica, facendomi trovare un luogo confortevole e sicuro, un etereo safe place dove sparire per poi dopo un po' tornare, guarita, ad affacciarmi sulla quotidianità.

E no, io non suono. Anche se avrei potuto farlo, dato che ero una bambina prodigio, già all'asilo lo dicevano tutti. Chissà cosa si aspettavano da me. Senza una guida, senza un mentore, senza un adulto che fosse in grado di indicarmi la strada da seguire, quanto lontano avrei potuto mai arrivare? Non imparai mai a suonare uno strumento, nessuno me lo insegnò, ed io avevo altre cose a cui dedicare la mia attenzione. In realtà ne avevo già a sufficienza col cercare di galleggiare. La me stessa di allora era molto ingombrante, psicologicamente.

Per fortuna, la musica. La musica riusciva a calmarmi, e se stavo male alzavo solo il volume un altro po', e tutto quel rumore nella mia testa scompariva. Sceglievo generi sempre più assordanti, per zittire il resto. Chiudevo gli occhi e scomparivo in quelle melodie che sempre più spesso avevano iniziato a rasentare una vera e propria cacofonia.

Col passare del tempo, però ho imparato ad apprezzare anche il silenzio, e posso affermare con cognizione di causa che oggi sono innumerevoli i generi musicali che mi piace ascoltare, a volte anche distrattamente mentre mi dedico ad altre attività. Questo fino a poche settimane fa, quando sul mio cammino ho trovato il pistacchio.

Il pistacchio ha aperto una porta su luoghi che avevo dimenticato. Lui che neanche sa che esisto, eppure mi parla sottovoce delle mia paure, delle mie fragilità. É come se sapesse tutto, di me. Ed io ho paura. Paura che svanisca. Quando lo guardo vedo tutto il suo dolore, le incrinature, ed ho paura che vada in frantumi.

Vorrei dirglielo, che tutto questo dolore poi alla fine imparerà a conviverci, perchè non è che poi va via, ma non credo mi ascolterebbe. Anche perchè lo so benissimo com'è, naufragare nella tristezza, nella solitudine. In quello smarrimento che ti ferisce e ti sorprende allo stesso tempo. Lo so benissimo che anche quando ti squarcia l’anima ne inizi a dipendere, e scavi sempre di piú, fino a toccare il fondo. E quindi lo so che lui no, non ne vuole uscire, non ora. Lo so che vuole sprofondare, annegare, sciogliersi nell'agonia.

Ed a quel punto c’è solo una cosa che gli rimane: la musica, ed io non posso far altro che pregare che gli basti.  

Kultur og underholdning: kan vi skille disse to begrepene en gang for alle?

Å skille mellom kultur og underholdning er grunnleggende til å forstå hvor viktig det er å støtte det som danner, for å sikre en fornuftig utvikling til det moderne samfunnet.

Anna Maria Gentili ~ Lillehammer Blues
Akryl på lerret

For noen dager siden fikk vi beskjed av den amerikanske regissøren David Lynch var død, mannen som gjorde surrealisme levende igjen, og som lærte oss at en film kan være tolket på uendelig mange ulike måter, med historier, scener og karakterer som forble i våre tanker lang tid etter at filmen var over. Sorgen etter tapet av et så enormt menneske fikk meg til å reflektere over det faktumet at mange i dag stiller seg ukritiske foran alt de får servert fra ulike kilder, kommunikasjonsmedia, både sosiale og tradisjonelle (som for eksempel tv eller filmer), og at dette skjer fordi de såkalte kulturelle produkter kun reproduserer det alle er enige om, uten å utfordre det de fleste har blitt enige om (eller rettere sagt: det de fleste har blitt overbevist om å bli enige om). Dette fører til undervurdering av makta til kulturen, og derfor er det kultur det første som lider av økonomiske kutt, da trange tider kommer.

Et kritisk blikk på hva som skjer rundt oss, både i hverdagen og i et større, mer kosmopolitisk perspektiv, er dessverre ikke en evne vi mennesker er født med, siden våre instinkter er rettet til å overleve i harde miljø, jakte, holde varmen i kroppen.

Men hvordan kan vi trene vår hjerne til å tenke kritisk, til å ikke ta alt for gitt, til å sette det vi blir fortalt under et utforskende lys?

Rollen av scenekunsten

I mange tusen år har filosofien spilt rollen som veileder for fornuften, og allerede i den antikke Hellas, da menneskenes primitive behov var dekket, kunne filosofistudentene diskutere om større, dypere spørsmål, om livet, sorgen, lykke og døden.

Teaterforestillingene var den gang ikke en arena der stykkene ble fremførte med den eneste målet av å underholde publikummet, men alle tragediene og komediene bar en lang dypere mening og ikke så sjeldent også livslærdom. Historiene ble presenterte for tilskuere, som kunne kjenne seg igjen, føle på sin hud både spenninga eller smerten, og gå ut av teateret med tanker og utfordrende spørsmål, som satt i gang prosessen for en kritisk utvikling av sinnet.

Disse tankene fikk befolkningen til å sette spørsmål på det de trodde på, og på den virkeligheten de hadde akseptert som reel, og det er ikke uten grunn at idehistorien nådde ekstreme høyder i disse gylne årene.

Rollen til kulturen i et kontemporært perspektiv

Kulturen har i utgangspunktet fortsatt i dag rollen som provoserende og utfordrende styrke, selv om det som ofte skjer er at det underholdende aspektet tar mer og mer plass, frem til å erstatte den moralske delen helt. Når det offentlige er med på å støtte dem de kaller for kulturelle arrangementer og produksjoner, og som i utgangspunktet er eksklusivt underholdningsprodukter, gjør de befolkning, og nasjonen sjøl, en alvorlig og farlig bjørnetjeneste, og i tillegg til det er det lett for mange å merke dem som unødvendig bruk av felles penger.

Sterke kommunikatorer som eier forståelse av sosiale medier, kan lett manipulere et folk som ikke behersker den kritiske tenkningen, og vi ser resultater av dette i land som har satt underholdning foran undervisning og danning. Er vi i Norge i ferd med å befinne oss i den samme situasjonen? Er folk blitt redde til å reflektere over utfordringer og hinder som livet setter foran oss? Det virker som om mange velger å lukke øynene for verdens problemer, og prøver bare å drømme seg bort ved å fokusere oppmerksomheten på medioker underholdningsproduksjoner, mens de samtidig mister gradvis evnen til den kritiske tenkingen. Det er et stort behov for kulturelle produkter som fremmer refleksjonen og utfordrer folket til å tvile på sine egne oppfatninger. 

Det offentlige burde støtte, ikke minst økonomisk, denne delen av kulturlivet, selv om inntektene sannsynligvis er betydelig lavere enn de som følger mainstream underholdningen: en stor konsert, en revy eller et juleshow kan i utgangspunktet tjene inn nok penger til å finansiere seg selv, i form av billetts- og drikkesalg, mens en Kulturell forestilling (med stor K) som faktisk kan ha positive ettervirkninger på folkets tankeevne kan ofte bli fullført kun med offentlig hjelp. De kulturelle instansene som deler ut pengestøtte burde være i stand til å skille mellom kultur som danner og kultur som underholder, og støtte hovedsakelig den første.

Arven etter Lynch er konsentrert i akkurat dette: det er greit med underholdning, men hovedrollen til kulturen er å tvinge menneskene til å tolke og tenke selv, til å bygge egen visjon, egne perspektiver om virkeligheten.

Oscar 2025 (my previsions) ~ part one: Furiosa, a Mad Max Saga

 Tonight we saw Furiosa ~ a Mad Max Saga.

Ok, I’m a Hokuto no Ken child, and I just loved Mad Max, so I was a little afraid they would ruin it.

Well, they didn’t!

The world is so perfectly buildt, the environment, the mood, the characters..everything fit in, and wasteland has never been so true to itself!

🏜️

Anya Taylor Joy does an excellent job, in this role, as well as Chris Hensworth (I was a little doubtful about the last one, actually). 

🏜️

Am I smelling Oscar 2025 nominations here? Absolutely! Make up and costumes, of course, sound was amazing and the filming, along with the photography. I’m not sure about the performances, very good but maybe not so «strong» to reach the nominations level. 

🏜️

Looking forward to see if I guessed right!

 Happy st. Patrick’s day, everyone!

To celebrate this day I’m posting a throwback to my trip to Dublin, few years ago, with this photo shot inside the Guinness factory. As always I’m trying to investigate the origins of this day: we can easily find out that all we know about St. Patrick was written by the man himself, except the date of this death, obviously.

~
The Celts were celebrating spring equinox, as many other cultures around the worlds, in those days, so, by using the common practice of syncretism, there’s a huge probability that the date was later fixed by christians in a day preceding the spring equinox. Actually, even if people were unofficial celebrating St. Patrick in those days, the day was not fixed until the 17th century.
~
Btw, did you know that Guinness beer is now a totally vegan beer? It may sound strange to point that out, but if you watch at the ingredients list of many (MANY) other beers, you’ll find isinglass, a fish derivate hugely used to clarify the beer. Just check at carnivore.com, to find a list of all the vegan and non vegan beers, and your mind will be blown away.
~
But now: let’s enjoy st. Patrick day with friends and a glass of something good!

Slàinte!

Guilty Pleasure: Oscar Night 2023

As every year I wait in excitement for the Oscar night (even if often the movies I would like to see there are not nominated), but I still think it's fun to see who's winning, to try to understand the world we live in. The winners of the Oscar night are often the most "feelgood" and "politically correct" movies, so even if some of these may be good, they often aren't. The ongoing war in ucraine is of course influencing the nominees and the winners, and as always actuality is mirrored in moviemaking. the realism in movies is still going strong, as it should be. Just try not to just follow one stream of thought, try to think freely in any situation.

I've been guessing the nominations, and tried hard to watch as many movies as possible, even though here in Norway many movies'll come after their eventual victory.

So here it come my personal opinions on the nominated I got to watch. It may be a winner here, or maybe not. Enjoy the night, the red carpet, and try and watch some good movies, not only the "blockbusters", with huge productions and little meaning. Here we go!