Tanti progetti, tanti sogni rincorsi per troppo tempo. Mi sono stufata di correre.
Ho visto gente sorridente. Mi chiedo se sia un'immagine, una facciata, o se davvero sia possibile accontentarsi. Accontentarsi anche di nulla. Io ho molto più di nulla. Ho molti che mi amano, Kenneth ad esempio. Ho anche molti che mi odiano. E molti che mi invidiano. Alcune cose mi riescono, altre no, ma so che tutto proviene dall'ignavia. La mia. Il mio cullarmi sugli allori. Il mio sentirmi grande a cui segue lo scivolare verso il basso. Alti e bassi, up and down, opp og ned. Forse dovrei assimilare i miei umori ai movimenti del Sole, che qua in Norvegia sono drammatici. Le giornate si stanno già allungando, l'ho notato oggi. E con la luce tonerà anche il buonumore. La tempesta è passata. Meno male.
A lot of projects, a lot of dreams I am running after since too long time. I am so tired of this run.
I saw people smiling. I just wonder is it an image, a surface or is it actually possible to be satisfied. Satisfied with nothing. I have much more than that. Many love me, like Kenneth for example. Many hate me too. And many are jealous of me. I reach in something, but something else I do not reach. I know that everything comes from my laziness. My habit to stop at the first little victory. That force that makes me feel great, and after that I will soon some down again. Up and down, up and down.. My feelings are much alike the Sun, and here in Norway you can feel it strongly. Days are getting longer already. I noticed it earlier today. With the light my smile will come back. The storm has gone. Luckily.
Mange prosjekter, mange drømmer jeg løper etter siden lenge. Jeg er lei meg av å løpe.
Jeg så at noen mennesker smiler. Kanskje det er bare ett bilde, kanskje det er bare en utseende. Er det egentlig muligheter av å være fornøyd, fornøyd med ingenting. Jeg har mye mer enn ingenting. Har mange som elsker meg, Kenneth for eksempel. Har også mange som hater meg, og mange som er misunnelige. Jeg klarer noe selv, men noen ganger klarer jeg ikke. Jeg vet at det skjer på grunn av jeg er lat. Jeg stopper når jeg vinner, så forbedrer jeg meg aldri. Jeg føler meg stor, da detter jeg ned igjen. Opp og ned, opp og ned.. Følelsene mine er akkurat som Sola, og her i Norge du ser det bedre. Dagene blir lengre allerede. Jeg så det ista. Med lyset jeg skal bli blid igjen. Stormen har gått. Så bra.
