5. Dicembre 2011 - Lone

(Versione Italiana in fondo alla pagina)

Det var min første dag på jobb. Det var en eller en annen dag i Mai. Mens jeg skiftet klær i garderoben, lurte jeg på om hun som sov på campingsenga var egentlig frisk eller dårlig.

Ja, fordi jeg kunne ennå ikke vite at når hun sover, blir hun veldig liten, hun nesten forsvinner under dyna hennes.

Sannheten er at Lone er som en snurrebass. Alltid full med energi, hun lyser som en gnist.

Når hun ler eller smiler, alle følger med, og å være i nærheten av henne for kun ett minutt er nok til å snu en dårlig dag opp og ned.

I tillegg, helt siden Leah har kommet, har hun fått en spesiell aura rundt seg. Det har blitt som om hun får de andre til å føle seg trygge og i fred med hele verden.

Det var en gang når vi flyttet i en flyplass i Tyskland, der hvor bymusikantene kom fra. Så sov vi i en bobil, akkurat ved siden av bymuren til Lucca, i Toscana. Vi hadde rosa katteører, og vi gikk rundt i byen, vi sang barnehagesanger og mjauet mot månen, midt på natta..

Det er jo lett å elske Lone, akkurat som å elske sollyset på vinteren.

Ha en god Jul, Little Looney!

_____________

Era una mattina di maggio, quando iniziai a lavorare a Rygge. Nel guardaroba, mentre mi preparavo a dare il benvenuto ai clienti in quella lingua che stavo ancora imparando ad articolare, mi chiedevo se quella ragazza addormentata sulla brandina stesse poi bene davvero.

Perchè l'ho imparato solo qualche mese dopo che quando dorme le piace rannicchiarsi fino a diventare piccola piccola, fino a scomparire sotto le lenzuola.

Lone è come una trottola. Sempre piena di energia, sempre sfavillante come una girandola di scintille.

Quando ride trascina con sè, nel vortice della sua allegria, e stare con lei anche un solo minuto rigira una giornata uggiosa dalla parte giusta.

Da quando c'è Leah però, è come se emanasse un'aura speciale, come se oltre a far sorridere, inebriasse chi le è accanto di tranquillità e sicurezza.

C'era una volta un trasloco in un aeroporto in Germania, nella città dei musicanti. Poi dormimmo in un gelido camper appena fuori dalle mura di Lucca, e con le orecchie rosa da gatte andammo in giro tra la folla come se in realtà il mondo fosse tutto lì, le foglie gialle intorno, cantando canzoni da asilo norvegese e miagolando alla luna..

Lone è facile da amare. Come la luce del Sole un giorno d'inverno..

Buon Natale, Little Looney!